
(Donna, da "Gunn Mary" fra sjøsetting 1978)
Torske sesongen gikk rett og slett ganske rævva, utrolig synd at vi ikke fikk startet så tidlig som vi ønsket. Maskinproblematikk og værdramatikk gjorde at vi kom igang alt for sent. Vi som er såpass mye dårligere enn de erfarne fiskere trengte virkelig tida for i det hele tatt å ha mulighet til å fiske hele kvota.
Men som evaluering av del 1 av årets torskesesong, er vi sykt skuffa over fanget mengde, men skamfornøyde med alle de gode gjennomføringene både på garn og juksafiske.

Og selv om vi skylder mye på maskineriet er det i bunn og grunn vår egen feil at Donna ikke har dundra plettfritt igjennom sesongen. Det er mye vi har lært, men det nytter ikke være etterpåklok når det er for sent.
Desverre er den eneste måten, den harde måten. Og når vi for ente gang spiser banan og brød til middag, virker bacon og damaskduk veldig veldig langt unna.
Men som evaluering av del 1 av årets torskesesong, er vi sykt skuffa over fanget mengde, men skamfornøyde med alle de gode gjennomføringene både på garn og juksafiske.

(Donna fyller bunkers før sjøsetting 1978)
23 mai startet desimineringsfiske etter kongekrabbe, og MS Donna skal ut å leke med de store. Dette er et fiske som er ment for å regulere kongekrabbebestanden. Det foregår vest for nordkapp og det er bare å "gunne" på.
Det som gjør det gøy er at det ikke er noen form for sortering. Alt som kan krype skal bli med hjem, en filosofi jeg ikke er ukjent med fra tiden jeg bodde i Oslo.
Som godeste Stein Torleif Bjella sier best; er det ikke akkurat ferie, å bygge businessimperiet. Og det er det ikke for oss heller selv om imperiet ikke er rett ord..enda. For selv om vi er på land er det ikke som vi sitter inne å ser Bonanza og drikker blankt eller brunt brennevin. Om dagen jobber vi bla. voldsomt med finansiering av en ny båt som vi håper å ha på plass innen kort tid.
For neste krabbesesong skal Donna få selskap av sin større, surere og jævligere bolesøster
MS DUNDERDONNA!
Håper dere alle er superhappy denne våren, og husk...det er som mamma sier; De fleste bekymringer, blir ikke noe av.
-TOM