For spesielt interesserte

Fakta om kongekrabben

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er verdens største krabbeart. Den største krabben som er blitt fanget i Varanger veide hele 15 kg og hadde en beinvidde på nesten 2 m. Det finnes også fire andre kongekrabbearter som lever i det nordlige Stillehavet, Beringhavet og utenfor kysten av California. På russisk kalles krabben for kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabben, som i dag finnes i Varanger, vokser mye større enn krabben som finnes i andre havområder. Gjennomsnittsvekten på krabben fanget i Alaska er ca. 2-3 kg, mens kongekrabbe fra Varanger har en gjennomsnittsvekt på 4-5 kg.

Åpning av krabbesesongen markeres hvert år med en stor kongekrabbefestival, Polar Spectacle. Kongekrabben er sammen med hummer den best betalte arten i norsk fiskeri og det er ikke rart. Kongekrabbe er en høyt verdsatt delikatess gjennom hele verden. Varanger kongekrabbe ble valgt som en av hovedingredienser i Bocuse d'Or kokke-VM i Frankrike i 2007. En gourmetkveld med fersk kongekrabbe gir deg en smaksopplevelse for livet.

Ny art i Varanger

Kongekrabben ble overført fra Stillehavet til Barentshavet i begynnelsen av 1960-tallet. Nær 2000 hunnkrabber, 1000 hannkrabber, 10.000 1-3 år gamle småkrabber og 1,5 millioner krabbelarver ble satt ut i 1960-årene. De fleste kom fra Det japanske hav, mens et fåtall kom fra Okhotskhavet utenfor Kamtsjatka, derfor navnet kamsjatkakrabbe.

Kongekrabbene ble satt ut i Murmanskfjorden for å øke verdigrunnlaget for den lokale befolkningen i Murmansk. Krabben har siden spredd seg i Varangerfjorden, samt østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og har trolig kommet for å bli. I dag er kongekrabben en verdifull ressurs for lokale fiskere, men søkelyset rettes også nå mot det faktum at krabben er en introdusert art. Ennå vet man lite om kongekrabbens eventuelle negative effekter på den opprinnelige faunaen i området.

Fra havbunn til grunne vann for å skifte skall

Kongekrabben er en salt- og kaldtvannsart og trives best i sjøvann med saltinnhold på 3,5-4 % og temperaturer i intervallet 2-7 ºC, avhengig av livssyklusstadiet. Kongekrabben finnes fra et par meters dyp og helt ned til 500 m, avhengig av alder, kjønn og årstid. Voksne kongekrabber samler seg i grupper etter kjønn og størrelse på bestemte tider av året. Under klekking, gyting og paring på våren opptrer hunner og hanner sammen i store grupper, mens de lever atskilt resten av året.

Kongekrabben har et årlig vandringsmønster. Det er først og fremst reproduksjon og mattilgang som styrer kongekrabbens årlige vandringsmønster. Om våren samler de voksne krabbene seg i store konsentrasjoner på grunt vann for å gyte og pare seg. Etter 2-4 måneder vandrer de gradvis mot dypere vannmasser, trolig for å finne mat. Krabbene overvintrer på dypt vann (300-500 m) før de igjen trekker mot grunnere områder (5-60 m) på senvinteren og tidlig om våren. Grundige undersøkelser av kongekrabbens diett i Varangerfjorden viser at den er omtrent altetende. Krabben spiser det som til enhver tid er lettest tilgjengelig.

Liksom alle andre krepsdyr har kongekrabben et ytre "skjelett" som innebærer at den må skifte skall for å bli større. Ved skallskiftet skiftes alle harde og kitinholdige kroppsdeler ut, slik som øyne, magesekk, gjeller osv. Først dannes et nytt skall under det gamle. Kroppen sveller opp, og det gamle skallet sprekker på bestemte steder. Krabben kryper så baklengs ut av det gamle skallet. I de påfølgende dagene er det nye skallet helt mykt, og krabben er lite bevegelig. Dette gjør den til et lett bytte for eventuelle fiender, men det ser ut til at store kongekrabber har veldig få fiender. (kilde:www.varanger.com/index.php?lang=nor&id=115)